Didaktisk refleksjon til arbeidskrav 3.

Fargelære

Denne oppgaven er tenkt til en dobbeltøkt på andre trinn. Elevene skal eksperimentere med å blande primærfargene, både Newtons og Goethes. Først kan de prøve med bare primærfargene, og så med sort og hvitt også.

De kan få prøve seg på Jackson Pollock-inspirerte bilder, gjerne et stort fellesbilde, med fargene de kommer fram til, ved å blåse maling med sugerør (viktig at malingen ikke er giftig).

De skal også lage sirkler med ulike farger, store med mindre sirkler inni, som skal klippes ut og limes på en trestamme. Dette blir et tre inspirert av Kandkinskys sirkelkunst.

Å eksperimentere med fargeblanding er viktig for at elevene selv skal få erfare hvordan fargenes egenskaper er. Dessuten er dette en aktivitet som i hovedsak er prosessorientert, det handler om å utforske og bruke sin egen kreativitet. Produktene, som er laget i fellesskap blir noe alle kan føle mestring over å ha bidratt til. Dette med at elevene skal oppleve at den kreative prosessen blir verdsatt er en viktig motvekt til de resultatorienterte aktivitetene som ofte er fremtredende i skolen (Haabesland & Vavik 2000).

Kompetansemål fra kunnskapsløftet etter 2. trinn:

Eleven kan blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid.

Læringsmål:

Vite: Jeg vet hva primærfargene er

Gjøre: Jeg kan blande primærfargene og få nye farger

 

Vurderingskriterier for måloppnåelse:

Jeg vet hva primærfargene er

Over middels	Middels	Under middels
-Jeg kan alle primærfargene, og vet hvilke farger jeg kan lage når jeg blander dem	-Jeg kan primærfargene	-Jeg kan ikke alle primærfargene

 

Jeg vil understreke at hovedfokuset i dette opplegget er prosessen.

Collage

Jeg tok utgangspunkt i dette bildet som jeg fant på Pinterest (https://no.pinterest.com/pin/363102788679991557/).

 

 

Jeg valgte å ta utgangspunkt i Newtons primærfarger. Ifølge Johannes Itten er det disse fargene som er utgangspunktet for alle andre farger (Itten 1961). Dette var den rådende fargelæren i mange tiår- fra begynnelsen av 1900-tallet da han utviklet fargesirkelen sin med utgangspunkt i disse primærfargene. Det viste seg at hans fargesirkel ikke egnet seg til å blande kl

are farger med, og at Goethes primærfarger cyan, magenta og gul (lysfarger) var et bedre utgangspunkt for fargeblanding.

 

 



 

En grunn til at jeg valgte disse fargene var at jeg ville ha en blodrød måne og et blodrødt hav. Rød er fargen for lidenskap og dramatikk i vår vestlige kulturforståelse. Jeg ser nå at jeg burde ha gått for å bruke de fargene som ligger ved siden av hverandre på den røde, eller varme, siden i fargesirkelen, og så kanskje valgt en kald kontrastfarge, som for eksempel turkis. Svart kunne også gitt en fin effekt.

 

 

Maleri:

 

 

 

Det var lett å oversette dette motivet til geometriske former. Månen er en sirkel, to rettvinklete trekanter utgjør stranden og havet, og himmelen er et rektangel. Her kunne jeg med fordel ha bearbeidet motivet noe og satt inn noen kontraster for å gjøre bildet mer dynamisk.





DIDAKTISK REFLEKSJON- ET UNDERVISNINGSOPPLEGG

Dette didaktiske opplegget tar utgangspunkt i en utopi der vi kan ha fulle dager med kunst & håndverk, vi har et stort nok bibliotek til å stille ut en stor modell av en by og der det er I-pader og laptoper tilgjengelig for elevene. Elevene har også sin egen klasseblogg som de har kompetanse til å bruke. Det er ikke sikkert at dette er så realistisk...
Men, at dette opplegget er noe som kan brukes, om enn litt annerledes enn skissert her, er jeg sikker på. Det kan jo for eksempel gå over tid i stedet for som en heldagsøkt.
Det er ikke en aktivitet som koster veldig mye penger heller. Blomsterpinner, strikk og ark er hovedmaterialene her. Blomsterpinner er fine å bruke til bygging fordi de er lette å forkorte og kan enkelt bindes sammen med strikk.
Dette opplegget har en stor grad av tverrfaglighet, matematikken er veldig synlig her, vi finner for eksempel disse kompetansemålene i læreplanen i matematikk:

• analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep
• byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta
• bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy

Arkitektur er et eget hovedområde i læreplanen for kunst og håndverk. Liv Merete Nielsen trekker fram at grunnen til dette er en økende interesse for og kunnskap om nærmiljøets betydning for kultur, trivsel og helse. Det handler om elevenes danning, elevene skal settes i stand til å lese arkitektfagets representasjoner og dermed forberede dem til brukermedvirkning og deltakelse i den fysiske samfunnsplanleggingen (Nielsen 2009, s. 97).

 

Didaktisk plan

Student: Ann C. Lund

Fag: Kunst og håndverk

Klassetrinn: 7. trinn

Tid: Hele dagen (seks timer)

Antall voksne: ? – kan være bare meg, (med mindre noen har en-til-en assistent eller lignende).

Oppgavetekst: Vi bygger en by!

·       Du skal sammen med læringspartneren din velge ut en bygning som dere skal bygge en modell av.

·       Dere må tegne en arbeidstegning i målestokk 1:5. Husk at en slik tegning må vise hvordan bygningen ser ut inne i veggen!

·       Dere skal lage stenderverk av blomsterpinner og gummistrikk etter arbeidstegningen

·       Dere skal male ark og klippe/skjære ut vinduer og dører og kle stenderverket med det

·       Dere skal dokumentere prosessen. Ta bilder underveis!

·       Bygningene skal settes sammen til en by! Vi monterer en utstilling i biblioteket. Vi må bli enige om hvor alt skal stå.

·       Byen skal også ha veier, fjell, blomster, trær og så videre. Bruk materialene dere har tilgjengelig til å lage dette.

·       Klassen skal blogge om prosessen i klassebloggen. Dere skal levere inn kameraene og komme med forslag til hva som skal skrives i bloggen. Jeg utpeker fire bloggansvarlige som får hovedansvaret for å lage blogginnlegget, disse vil jobbe med bloggen mens de andre monterer utstillingen i biblioteket.

Kompetansemål fra LK06:

Mål for opplæringen fra hovedområdet arkitektur:

Eleven skal kunne

·       bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger

·       montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom

Læringsmål:

·       eleven skal hva kunne lage arbeidstegninger for enkle bygninger i målestokk 1:5 på ruteark.

·       eleven skal kunne bygge enkle bygninger med stenderverk av blomsterpinner ut fra egne arbeidstegninger

           (·  eleven skal sammen med andre, kunne montere en utstilling.)

Grunnleggende ferdigheter i denne økten:

Muntlig: samtale om geometriske figurers egenskaper og arkitektoniske prinsipper. 

Lese: kunne lese egne arkitekttegninger og bygge ut fra dem

Skrive: kunne lage arbeidstegninger i målestokk, bruke målestokk. Kunne dokumentere egen arbeidsprosess i korte trekk skriftlig.

IKT: kunne finne relevant informasjon (bilder) på internett. kunne ta digitale bilder av egen prosess og dokumentere prosessen og det ferdige produktet på blogg med foto og beskrivelser.

Regne: arbeide med proporsjoner, målestokk og geometriske grunnformer

Utstyr vi trenger: I-pad, kamera, laptop, ruteark, blyanter, viskelær, linjaler, vinkellinjaler, blomsterpinner, tjukke tegneark, kartong, sakser, tapetkniver, skjæreunderlag, små gummistrikk, teip, malinggskrin, pensler, vannglass, tusjer, steiner, greiner fra einer og gran, pinner, silkepapir

Tid/sted	Hva	Hvordan	Hvorfor
20 min. Klasserommet (gjerne samlingsplass foran smartboard, i mitt idealklasserom har man dette også på mellomtrinnet).	Oppstart. Repetisjon av begreper. Tankekart. Vise eksempler på arbeidstegninger og bygninger. Vise hvordan bygninger er bygget opp etter prinsippet om det gyldne snitt (bilder på smartboard). Hvilke geometriske grunnfigurer kan vi oppdage på eksemplene.	Klassesamtale- felles. Elever snakker først to og to (læringspartner som jeg har bestemt, disse jobber sammen hele dagen) om hva arkitekter må tenke på når de tegner bygninger? Jeg tar en runde- hver gruppe/par skal presentere en ting de snakket om. Jeg lager fortløpende tankekart på smartboard.   Vi ser på eksempler, klassesamtale. Begreper jeg må passe på at vi kommer inn på er: geometriske figurer, det gyldne snitt, symmetri, målestokk- hvordan kan vi regne det ut.	Aktivere forkunnskaper. Lage bro mellom det vi kan fra før og det nye vi skal lære. Lage bro mellom hverdagserfaringer og begreper og faglige begreper. La elevene beskrive, være muntlig aktive.
15 min. I klasserommet.	Hente inspirasjon fra internett.	Søke opp relevante bilder på internett. Også i par. Bruke I-pad. Lagre aktuelle bilder i en mappe. bli enige om hva som skal bygges- kan velge å kopiere en bygning eller å designe sin egen. Aktuelle nettsider: pinterest, andre sider som jeg opp på tavla.	Hente inspirasjon. Øvelse i å kunne finne relevant informasjon på nett. Jobbe sammen. Forhandle. Hvert par skal velge ut en bygning (til å begynne med.)
10 min. klasserommet	Presentasjon av materialene vi skal bygge med. Hypoteser og uttesting i forhold til stenderverk- hvordan kan vi lage solide stenderverk?           Vise fram de andre materialene vi skal bruke til konstruksjonen- og klargjøre oppgaven: 1.     bestem dere for hva dere skal bygge 2.     lag arbeidstegning i målestokk 1:5 (cm). Du må da kunne forestille deg "skjelettet" i bygningen- dette er stenderverket. Alle pinnene som skal brukes i byggingen skal være med på tegningen 3.     bygg stenderverk med blomsterpinner og strikk 4.     mal ark i fargene dere vil ha 5.     mål opp hvor viduer og dører skal være- klipp ut 6.     teip arkene ferdig malt og med vinduer etc til stenderverket.	La elevene prøve ut bygging med blomsterpinnene- hvordan kan vi lage stenderverkene så de blir stødige og stabile? Vi må fram til at vi må stive av ved å sette inn diagonaler i rektanglene.     Jeg forklarer går nøye gjennom oppgaven. Alle felles. Eventuelle spørsmål fra elevene.	Utforske egenskapene ved de geometriske grunnformene. Trekantens stabilitet.                 Oppgaven må være mest mulig klar for alle slik at alle kan komme i gang med å jobbe så raskt så mulig etter pausen
Pause. 15 min. eller det som er igjen på en time dersom vi skulle gå over tilmålt tid.
45 min. Klasserommet.	Tegne arbeidstegning i målestokk 1:5	Partnerne bruker ruteark, linjaler, vinkellinjaler til å tegne arbeidstegning. Arbeidstegningen skal vise stenderverket, og også hvordan bygningen skal se ut ferdig med kledning. Fokus for meg blir å passe på at begge elevene i hvert par bidrar og er aktive, i tillegg til å veilede der det trengs. Blir de ferdig med arbeidsplanen til bygning kan de begynne med en til, jeg vil veilede dem i valget slik at det blir progresjon- mer utfordrende.	Elevene skal kunne lage egne arbeidstegninger og forstå prinsippene ved målestokk.   De får god tid til å jobbe med arbeidstegningen slik at alle parene skal kunne bli ferdig med minst en tegning i sitt eget tempo, med min veiledning. Det gjelder å veilede de som ikke får det til å prøve ut noe enklere, mens de som trenger mer utfordring får det. De skal ha noe å strekke seg etter- inn i den proksimale utviklingssonen.
30 min	matpause
1, 5 t. klasserommet	Bygging.	Partnerne må først bygge stenderverket ferdig før de teiper på "kledningen"- ark, som er malt og har åpninger til vinduer og dører. Blir de ferdige- ny arbeidstegning og eventuelt ny runde med bygging- mer urfordrende for hver gang.	Elevene skal kunne bygge modeller ut fra sine egne arbeidstegninger.   De må kunne regne med målestokk, kunne bruke avstivning, kunne måle riktig mht til kledning og vinduer etc.   De får aktivt utforske og prøve ut modellbygging.
15 min	pause
30 min klasserommet	ferdigstilling rydding	Alle må få ferdigstilt minst en bygning. Elevene jobber med siste «finishen» dersom noe skulle mangle etter veiledning fra meg. Alle må huske å ta bilder. De som er ferdige kan begynne å notere seg hvordan de jobbet (individuelt). Disse notatene skal danne grunnlaget for teksten på bloggen.	Det er et poeng at alle skal ha et bidrag til utstillingen. Veiledning fra meg etter behov. Elevene skal kunne dokumentere arbeidsprosessen og vurdere seg selv.
15 min. klasserommet	klassesamtale	Er det noe nytt vi kan tilføye på tankekartet nå? Hva har vi erfart/lært? Passe på at flest mulig får uttrykke seg muntlig.	Oppsummering er viktig for å «korke timen» som min forrige praksislærer kalte det. For å sørge for at alle for med seg viktige faglige begreper og prinsipper. For at elevene skal reflektere over hva de har lært og sette ord på denne refleksjonen. For å synliggjøre læringsmålene for elevene så de selv kan bevisstgjøres på i hvilken grad de har oppnådd dem. For at læreren skal kunne vurdere i hvor stor grad undervisningens mål ble nådd og eventuelt hvilke elever som trenger mer veiledning.
15 min	pause	.
1 time Biblioteket klasserommet	Montere utstilling blogge	Alle bygningene skal monteres slik at de sammen utgjør en by. Byen skal også ha trær, blomster, veier, fjell osv. Disse lages av materialer som jeg har tatt med. De fire som er i bloggegruppa får oppgaven å lage et blogginnlegg, de må velge bilder og skrive ut fra notatene fra klassekameratene. Dette forutsetter jo at de har noe tidligere erfaring om blogging- eller de kan få hjelp av en assistent. Blogginnlegget skal godkjennes av meg før det legges ut.	Elevene skal få trening i å montere utstilling. Her kommer prosjektet sammen og blir et stort felles prosjekt som alle kan føle mestring over å ha bidratt til. Det er viktig at det elevene lager på skolen blir brukt til noe, at de opplever at det de lager er verdifullt. Å lage en utstilling er en god måte å gjøre det på. Bloggen skal dokumentere prosessen og resultatet og gjør at oppgaven kan deles med andre utenfor skolen, som foreldre. Grunnen til at jeg har valgt at det skal være en blogg-gruppe er fordi jeg tenker at det er lettere med mindre grupper, en hel klasse blir "for mange kokker". Dette er jo noe som ville gått på rotasjon i min klasse, slik at alle fikk være med i blogg-gruppa minst en gang i løpet av en periode.

 

Vurderingsskjema:

Læringsmål	På vei	Underveis	Mot målet
Kan lage arbeidstegninger for enkle bygg i målestokk 1:5 på ruteark.	Kan kopiere arbeidstegninger i målestokk 1:5.	Kan benytte seg av målestokk 1:5 for å tegne egne arbeidstegninger. Kan rette eventuelle feil etter veiledning.	Kan produsere egne arbeidstegninger i målestokk 1:5 med presisjon. Kan videreutvikle egne arbeidstegninger etter veiledning.
Kan bygge enkle bygg med stenderverk av blomsterpinner ut fra egne arbeidstegninger	Kan delta i byggingen sammen med læringspartner og med veiledning fra lærer.	Kan bygge enkle bygninger og rette eventuelle feil etter veiledning.	Kan bygge bygninger med presisjon. Kan videreutvikle bygninger etter veiledning.

 

 

 Kilder:

Bergem O. K. & Dalland, C. (2010). Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva gjøt vi? Oslo; Universitetsforlaget.

Nielsen, L. M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. i går - i dag - i morgen. Oslo; Universitetsforlaget. 

Solem, I. H., Alseth, B. & Nordberg, G. (2010). Tall og tanke. Matematikkundervisning på 1. til 4. trinn. Oslo; Universitetsforlaget.

LK06- Emneplan for kunst og håndverk:

http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-7.-arstrinn

 

 

FRA 2D TIL 3D

Du skal ta utgangspunkt i en eller flere todimensjonale former og bearbeide dem slik at de blir tredimensjonale. Materialet skulpturene skal lages i er papir eller papp (...). Du skal arbeide bevisst med bruk av geometriske former og hvordan disse kan settes sammen til nye former.

Jeg tenkte først på en fibonacci-spiral, men det virket som om mange andre hadde liknende ideer, så derfor forkastet jeg den ideen. Min andre ide var å lage noe inspirert av skjelettet, kanskje ryggsøylen.



Arbeidstegning:

 

 

 

Jeg starta med å lage esken av kapa papp. Jeg målte opp tre like store flater og skar ut en form som kunne brettes til en eske:

 

noe slikt så kapa papp-platen ut under konstruksjon av esken.





Så kledde jeg innsiden av esken med sort krepp-papir:

 

Som reisverk til "ryggsøylen" prøvde jeg først med en ganske tynn ståltråd som jeg tvinnet dobbel, men den måtte jeg raskt forkaste da jeg skjønte at den ikke ville bære den vekta som jeg ville legge på den, og jeg måtte gå for en mye tykkere tråd.



Men denne tråden var så tykk at den var vanskelig å bøye, og for tung til å festes i taket på esken uten at denne kantet. Så da var alt arbeidet med den esken igrunn  bortkasta tid...
Jeg måtte i stedet lage en sirkelform med den ene enden av ståltråden, eller stålwiren eller hva jeg skal kalle den, som et fundament i bunn som den kunne stå på.

Jeg skar ut mange femkanter med denne formen, en sammensatt geometrisk figur, satt sammen av et rektangel og en trekant som utgjør en irregulær femkant.

En stor feil jeg gjorde i dette prosjektet var at jeg hadde så hastverk at jeg rett og slett glemte å ta nok bilder av prosessen.

 

Disse femkantene tredde jeg på ståltråden. Det hadde helt klart vært både mest estetisk og mest geometrisk rett om jeg hadde plassert alle tett i tett, i en spiral rundt tråden. Men jobben med å skjære ut alle femkantene var svært tidkrevende og jeg gikk rett og slett tom for tid. Derfor måtte jeg plassere dem med et lite mellomrom mellom hver femkant. Dette var den andre feilen jeg gjorde, og det er noe jeg håper jeg kan få til å endre på innen eksamen.

Mellom hver femkant limte jeg rektangler, og den nederste delen ble dekket av en sirkulær kapa papp-plate og støttet opp slik at den kunne stå jevnt på underlaget.

 

 

I utgangspunktet var jeg usikker på hvordan jeg skulle avslutte skulpturen, men igjen, grunnet dårlig tid, endte jeg opp med en rettvinkla trekant.

 

Denne skulpturen ble jeg ikke fornøyd med. Det tredimensjonale ble ikke tydelig nok, og den fremstår som lite symmetrisk, harmonisk og uferdig.

Jeg håper at jeg får mulighet til å jobbe mer med denne, tror den kan bli mye tydeligere tredimensjonal med litt ombygging, og da vil den også bli mer spennende og dynamisk.

 

Videreutvikling:

Jeg tok frem denne skulpturen for å jobbe videre med den, siden jeg ikke var fornøyd med den. Jeg fjernet alle mangekantene fra den tjukke ståltråden og bøyde den i en mer spiral-lignende form. Så kuttet jeg opp mange flere mangekanter og gikk for den originale idéen med å lime dem tett i tett oppover i spiralen. Jeg roterte hver femkant noen millimeter samme vei, slik at det ble en spiralform rundt stålet.

 

 

 

 

Resultatet denne gang ble mye bedre. Det tredimensjonale uttrykket ble mye tydeligere, og skulpturens enkeltobjekter framstår som en enhetlig helhet preget av rytmisk regelmessighet og symmetri.